Straff, og en jakt på rusavhengige. Det mener Arild Knutsen, lederen for Foreningen for en human narkotika, er hverdagen for mange.
Grenseløst har besøkt Foreningen for en human narkotikapolitikk og snakket med leder Arild Knutsen. Sist Grenseløst besøkte dem var i januar 2012. Hva har skjedd siden da?
Intervjuet ble sendt på Radio Nova 26. august med Olaf G. Alteren i studio.
Knutsen ser mange positive tendenser, både fra Velferdsetaten i Oslo, den statlige behandlingen, spesialisthelsetjenesten.
- De har åpnet mer opp for brukermedvirkning, lytte til brukerne. Men vi sliter med det som er essensen i brukermedvirkning når vi vet at vi har 7500 som er i legemiddelassistert rehabilitering, og de aller fleste som tar kontakt med oss er fordi de ikke får den medisinen de vil ha, forteller Knutsen.
Men Knutsen er overrasket over at mange har kommet seg ut av miljøet. Årsakene til det er sammensatt. Mange rusavhengige har tatt grep i eget liv, men det hjelper lite hvis ikke hjelpeapparatet stiller opp og gir behandling som er tilpasset den enkeltes behov.
- Men det er ikke noe forbedring i systemet som sådan. Der er like mange rusavhengige ute i gatene. Det er like høy rekrutering. Det er fortsatt en kjempestor politiaksjon som pågår på fjerde året her i Oslo og den medfører veldig mange uheldige konsekvenser. Vi ser veldig mange nye, og rusmiljøet er sprett utover, vi må gå lengre runder nå enn sist du var her, forteller Knutsen. Knutsen mener at den pågående politiaksjonen er for å få de rusavhengige bort fra Karl Johan slik at turistene skal slippe å se dem.
Forbrytelse og straff
Men selv om noen kommer seg ut av rusavhengigheten ser han at mange også får tilbakefall, og han ser ofte nye ansikter i miljøet. Knutsen hører at mange som har vært gjennom en skilsmisse begynner å ruse seg, når de blant annet mister hele nettverket som følge av det. Mange har mistet jobben, eller opplevd andre store tap i livet. Noen har opplevd omsorgssvikt i barndommen, og blitt marginalisert i voksen alder. Årsakene til at mennesker ruser seg er mange, derfor bør behandlingen vært tilpasset deretter.
- Vi har aldri hørt at målsetningen er at færre skal bruke narkotika. Eller at vi skal få flere behandlingsplasser eller tilbud om hjelp, forteller Knutsen.
Han etterlyser:
- Lavterskelapparatet burde vært mye større, mye mer differansiert, men desto mer du hjelper rusavhengige, desto mer de styrker tiltakene, desto mer de differansierer tiltakene, og hjelper på forskjellige måter, desto mindre politisk velvilje får de og det er jo fordi det overordnede politikken er å straffe, forteller Knutsen.
Nye toner internasjonalt
FN med Verdens helseorganisasjon flagger nå et annet syn enn en total fordudspolitikk.
- Verdens helseorganisasjon har kommet med en rapport hvor de anbefaler å avkriminalisere og eventuelt forsøk med legalisering. Grunnen til det er at de ser at forbudspolitikken hindrer de helsetiltakene vi burde ha nettopp fordi de står som et paradoks til straffepolitikken og hindrer at vi får hjelpetiltak hvor man kan gå og få den hjelpen de trenger. Hvis du har nøyaktig riktig behov ut i fra det fagpersonel og politikerne synes så kan du få hjelp, men sånn er det jo ikke for alle. Alle er jo like forskjellig som oss andre og forskjellige behov for bistand, forteller Knutsen.
Men hvor skal en rusavhengig begynne? For de fleste av oss når vi blir syke ringer til fastlegen om morgenen for å få time på dagen. Men Knutsen mener at fastlegen ikke er stedet å begynne for rusavhengige som ønsker å komme seg ut av rusavhengigheten.
- Om fastlegen vil hjelpe kan det være noen over i systemet i legemiddelassistertrehabiliteringssystemet som sier nei, forteller Knutsen
- Hvis rusavhengige går til det ordinære helsevesenet så er det veldig liten grunn til å tro at de vil få den hjelpen de trenger fordi rusavhengighet ses på som selvpåført og da skal du møte dem med en moralsk pekefinger og ikke belaste helsevesenet for da skal vi hjelpe de som har blitt syke uten at de gjort noe med det selv, forteller Knutsen, som på tross av å rette en skarp pekefinger mot systemet er positiv til Bent Høies signaler om et endret syn og at dette følges opp av Jonas Gahr Støre.
